Tekstilfiberguide 2

Denne guiden dekker mange fibre og er ikke direkte ment for klær så det er ikke alt som er like relevant for de som er mest interessert i tekstiler som brukes i klær. Denne guiden er knyttet litt opp mot tepper, men den er med ettersom det står mye nyttig om stoffer.
________________________________
Tekstilfibrenes stamtre
Naturfiber

Bomull

Klassifisering

Etterbehandling

Lin

Rami

Hamp

Jute

Kapok

Kokos

Manilla

Sisal

Silke

Ull

Etterbehandling

Merking av ull

Andre ullsorter
Kunstfiber
Regenererte fibre

Viskose

Modal

Kupro

Acetat

Triacetat
Syntetiske fibre

Polyamid

Polyester

Polyakryl

Modalakryl

Polypropylen

Klorfiber

Elastanfiber

Mikrofiber – hva er det?

Garn
Veving

Skaftvevstol

Jacquardvevstol
Stoffkonstruksjon

Toskaft

Kyper

Sateng

Jacquard
Andre stofftyper

Bouclé

Velour

Chenille
”Nye tekstiler”

Alcantara

Mikrofiberstoffer

Kunstlær
Farging
Ekthet

Lysekthet

Gniekthet

Etterbehandlinger

Møllsikring

Antistatisk behandling

Bruksegenskaper

Pilling, slitasje og statisk elektrisitet

Slitasjestyrke

Enkel kvalitetsbedømmelse
Generell fremgangsmåte for flekkfjerning

Flekkfjerningsmidler

Forskjellige rensemidler man kan ha

i hjemmet

Flekkguide
Tekstilleksikon

TEKSTILFIBRENES STAMTRE

Tekstilfibrene deles inn i to grupper NATURFIBRER og KUNSTFIBRER.

De fleste mennesker vet at NATURFIBRENE består av plantefibrer (vegetabilske), hvorav bomull er den mest brukte, samt dyrefibrer (animalske) hvorav ull er den mest brukte. Alle naturfibrer forekommer i korte lengder, såkalte stapelfibrer, som spinnes til garn.

Det er ikke like kjent at KUNSTFIBRENE også deles i to grupper; Regeneratfibrer og Syntetfibrer. Ofte betraktes kunstfibrene som en enhetlig fibergruppe. Dette er ikke riktig, fordi fremstillingsmåten er forskjellig og de to fibertypene har så ulike egenskaper.

Forskjellen mellom regeneratfibrer og syntetfibrer kan enkelt forklares slik:

Regeneratfibrer (regenererte fibre): Som navnet sier er dette en regenerering som betyr gjenvinning. I tremassen finnes molekylkjeder som er for korte til å danne fiber. Disse gjenvinnes ved hjelp av kjemikalier til uendelig lange molekylkjeder, som så kan bli til tekstilfibrer.

Syntetfibrer blir helt og holdent skapt av mennesker ved kjemiens hjelp. Molekylet blir skapt av kjemikeren og «byggeklossene» er råolje, kull eller naturgass.

Begge disse kunstfibertypene fremstilles som endeløse fibrer, såkalte filamentfibrer. Disse kan tvinnes til filamentgarn, eller kuttes i korte lengder og spinnes til stapelgarn.

NATURFIBRER

PLANTEFIBRER (vegetabilske):

BOMULL

Bomull utgjør nesten halvparten av den totale verdensproduksjonen av tekstilfibrer. 46%

i 1990. l mer enn 7000 år har mennesker brukt bomull som material til klær .

På l700-tallet, da manufaktursystemet med maskinell spinning og veving ble oppfunnet i Amerika, ble tekstilproduksjonen industrialisert. Bomull ble nå dyrket i stor stil i mange land Som det går frem av sirkeldiagrammet, utgjorde bomull 81% av tekstilfiberproduksjonen i verden i 1910. Ull utgjorde de resterende 19%.

I dag blir bomull dyrket bl.a. i USA, Egypt, India, Kina, Russland, Tyrkia og Brasil, og hele 3% av verdens jordbruksarealer går med til bomullsdyrking. Dessverre er denne næringen en miljøsynder av de store, og ca 25% av verdens forbruk av insekt- og soppdrepende sprøytemidler brukes på bomullsplantasjene.

Bomullsplanten kan variere i høyde fra 30 cm tilover to meter, og den er avhengig av varme og fuktighet for å modnes. Etter blomstring dannes en frøkapsel som inneholder frøhår – ­bomullsfibrene. Etter høsting blir bomullen renset, og rundt 1/3 er så langfibret at den går til spinning. Fibre som er for korte til å spinnes, går bl.a. til bomullcellulose.

Bomullskvaliteten bedømmes etter fiberlengden, stapellengden. Jo lenger fiber jo finere kvalitet. Fiberlengdene varierer som regel mellom 10- 55 med mer. Den langfibrete egyptiske bomullsfiberen har i århundre vært toppen av kvalitet. Egypt har nettopp det riktige klimaet for bomull. Finheten på fiberen øker med fiberlengden, motsatt av ullfiberen, som blir grovere jo lenger den er. Fargen på bomullsfiberen kan være hvit, gulaktig, off-white og gulbrun. I dag eksperimenteres det med «øko-fibre» som er både brune og gråbrune.

Bomullsfiberen er matt, men enkelte kvaliteter som Mako fra Egypt og Sea Island fra USA er ofte glansfulle.

Klassifisering av bomull:

Kortfibrig                                             20,5 – 24,0 mm                                                kort stapellengde

Middels lang                                         24,0- 28,5 mm                                                 medium – « -­

Langfibrig                                             28,5- 35,0 mm                                                 lang – « -­

Ekstra langfibrig                                   35 mm                                                  ekstra lang – « -­

Bomullsfiberen har en flat, snodd form med sammenrullede kanter. Det dannes hulrom, som gjør at fiberen kan holde på litt luft, selv om den mangler krusning. Bomull har god absorpsjonsevne og kan ta opp ca 60% fuktighet før den er mettet. Den tørker langsomt. Bomull har middels til dårlig isolasjonsevne, liten elastisitet og krymper/krøller mye i ubehandlet tilstand. Hudvennlig som ubehandlet.

For å redusere uønskete og tilføre ønskede egenskaper hos en tekstilfiber, kan man gjøre såkalte «etterbehandlinger».

Etterbehandling av bomull:

Kjemming: Etter karding blir bomullsfibrene kjemmet med kam som fjerner korte og utstående fibre, legger de lange fibrene parallelt, slik at gamet blir jevnt og glatt, Dette høyner garnkvaliteten. Kalles: Bomull kamgarn.

Mercerisering: Bomullsgarnet eller stoffet behandles med sterk natronlut under strekk. Fiberen, som er flat og snodd, blir rørformet. Dermed blir fiberen glansfull samtidig som styrken øker vesentlig. Fiberen får økt fukt/fargeopptakingsevne, noe som gir klare fine farger. Glansen fører også til bedre motstand mot UV-stråler. Kalles: Mercerisert bomull.

Krympbehandling: Bomullsgarn/stoff blir behandlet med flytende ammoniakk, som tår fiberen til å svelle og siden krympe. Den behandlede bomullen vil krølle mindre etter vask. I tillegg blir ofte de ammoniakksbehandlede stoffene «sanforisert», en mekanisk krympeprosess for bomullsstoffer, som reduserer restkrymp ved vask til +/- 2%

”Strykefri” behandlinger: Tidligere ble bomullstofter behandlet med formalin, en gass som nå er forbudt innen EU, men som fremdeles forekommer i fjerne Østen Slike stoffer blir tilnærmet «strykefrie», men kan gi sterke allergiske reaksjoner.

Nå blander man bomull med f.eks. polyesterfiber, som sørger for å rette ut bomullfiberen ved vask. 60/40% bom./polyester gir lettstelte plagg ved drypptørring.

Vann/flekkavvisende impregneringer: Bomullstoffer kan gis en vann og flekkavvisende behandling. Ofte er dette en fluorkarbonbehandling type Teflon*, Scotschgard* eller Cotton Clean*.

Ubehandlet bomull kan vaskes ved 95° C ( obs. krymp inntil 10% ), klorblekes,

trommeltørkes, strykes ved 200° C og renses. For etterbehandlede kvaliteter, se produsentens vaskeanvisning

Bomull er en cellulosefiber, brenner lett med lukt av brent papir.

LIN

Linplanten tåler et hardere klima enn bomullsplanten, og har vært kjent og kanskje brukt til tekstiler enda lenger enn bomull. I Norden var ull og lin våre viktigste tekstilfibre, sammen med brenneslen. Lin utgjør kun ca 2% av verdens tekstilproduksjon. Det er tids- og arbeidskrevende å utvinne linfibre av lintågene inne i stilken. Det er grunnen til den forholdsvis høye prisen.

Linfiberen kan ikke holde på luft og isolerer derfor ikke. Den har god fuktopptakingsevne og tørker raskt. Linfiberen er stiv, meget lite elastisk og kan derfor knekke ved for hardhendt mekanisk bearbeiding. Den krøller mye. Lintekstiler har høy strekkstyrke, og er som bomullen sterkere våt enn tørr. Lin brukes som effektgarn i møbelstoffer pga. sin struktur og glans. Blandes ofte med bomull, for å redusere prisen. Halvlin er betegnelsen på en vevnad av lin og bomull. Lin kan vaskes ved 95° C, strykes ved 220° C, klorblekes, trommeltørkes og renses. Duker og håndklær av lin blir finest ved kaldrulling i fuktig tilstand. Da kommer linets blankhet frem.

RAMI

Liksom brenneslen ble brukt av vikingkvinner har også stilkfibrene i ramiplanten blitt brukt til tekstiler av mennesker i flere tusen år. Ramifibrene likner på linfibre og har liknende egenskaper men er grovere. Det er vesentlig enklere og billigere å utvinne tekstilfibre av rami enn av lin. Rami i tekstiler «nupper» piller mer enn lin og er stivere. For øvrig er egenskapene temmelig like med fin glans og fargeopptakingsevne. Rami brukes sjelden alene i tekstiler, men blandes som oftest med andre fibre. Skal da behandles som den svakeste fiberen i blandingen. Se produsentens vaskeanvisning.

De følgende plantefibrene blir mest brukt til tepper, matter og andre grove innredningstekstiler. Før i tiden ble de mye brukt til tauverk, matter og skipsutstyr.

HAMP

Fiberen blir utvunnet fra stengelen på hampplanten som vokser vilt og blir dyrket både i Europa og i flere land i verden. Den likner på lin, men er mer slitesterk, grovere og lengre. Tidligere – før polypropylen kom – ble den mye brukt i tauverk og trosser. Nå blir den mest brukt til tepper, teppeunderlag og matter, men brukes også som effektgarn i interiørtekstiler.

JUTE

Er den er billigste av alle naturfibrene. Som lin og hamp er den en bastfiber, men har betydelig dårligere tekstile egenskaper og slitestyrke. Blir mest bruk som sekker og emballasjevevnader. Dyrkes i Pakistan og India. Jute har dårlig motstand mot mugg og råte, og tekstiler av jute fra fjerne Østen er ofte behandlet med kjemikalier for å motvirke muggdannelse. Jute brukes til tepper, matter, hjemtekstiler ol. samt som effektgarn i moteplagg.

KAPOK

I frøkapselen på kapoktreet («bomullstreet»)finnes det lange, myke fibre som minner om bomullsfibrene, men som på langt nær er så sterke som bomull. Kapokfiberen er hul, og har derfor en isolerende evne. Den inneholder også mye fett, som gjør den vannavstøtende. Disse to egenskapene gjorde at man tidligere brukte kapok som stoppmateriale i møbler og madrasser samt som fyll i livvester. Det var før syntetens tid. Ikke i brukt i tepper.

KOKOS

Fibrene i kokosskallet er utgangspunkt for gamet, som er meget slitesterkt, og brukes i tepper, gulvmatter og løpere. Kokosfibrene inneholder fett, er fuktavvisende og har en viss flekkmotstand. Vokser i varme strøk som India, Indonesia og Sri Lanka. I dag hvor naturmaterialer er moderne og etterspurt, blir kokos mye brukt i tepper, løpere og matter. I designtidsskrift hyppig brukt i enkle hypermoderne interiører, som aksent til f.eks. designmøbler i hud og stål. Tepper belegges ofte på baksiden for å hindre støv og sand å gå igjennom. Uten belegning slites gulv sterkt og fort. flekkfjerning kan også by på problemer.

MANILA

Manilahamp, også kalt abaca, får man fra bladskjedene fra ulike bananarter. Den viktigste heter «Musa textilis» og kommer fra Filippinene. Bladene skaves fri for bløte deler, og de lange fibrene legges til tørk. Fibrene er grove – litt treaktige, gulhvite, glinsende, lette og sterke, fra 2-6 m lange. Av disse lages det utmerket tauverk. Finere manilahamp brukes til tepper, møbeldamask o.a. Dyrkes i tillegg til Filippinene nå også i Mellom-Amerika.

SISAL

Er en bladfiber fra sisalplanten, som er en agave. Den vokser bl.a. i Mexico, Øst-Afrika og Østen. Den er slitesterk, fuktavvisende, har en fin glans og brukes ofte i tepper, matter og nett. Svært ofte i blanding med kokos, da de to fibertypene utfyller hverandre mht. slitestyrke og glans. Sisal brukes også som bunnvev i tepper og som underlag for gulvtepper på grunn av sin fuktavvisende egenskap. Også sisal er «moteriktig» i dagens interiører. ( 1998 )

DYREFIBRER (animalske):
SILKE

Natursilke er fibrer av stivnet kjertelsekret fra larvene til silkespinneren, når disse spinner seg inn i en kokong ved forpupping. Det finnes to hovedtyper av natursilke; mullbærsilke, (dyrket silke) og tussahsilke (villsilke). Den dyrkede mullbærsilken er naturfarget hvit, glinsende og meget fin. Villsilken er naturfarget gullbrun, ujevn og betydelig grovere.

Natursilke brukes både i «ekte tepper» og endel som effektgarn i botekstiler, eller som putetrekk o.l. Alene, eller i blandingsstoffer, må tekstilet behandles på silkens premisser for et godt resultat. Silke er et proteinfiber, som ull, og skal vaskes/renses med spesielle vaskemidler, med for eksempel Milo.

ULL

Ull fra ulike sauearter er den mest brukte ulltypen til møbelstoffer, tepper og botekstiler, og ull har blitt brukt av mennesker til ulike typer tekstiler og bekledning i mange tusen år. Ullen ble filtet før man fant måter å spinne garn på. Ull står bare for ca 5% av verdens forbruk av tekstilfibre i dag. Denne fordelingen har vært stabil i de siste 10-15 årene.

Australia er den store ullprodusenten i verden. New Zealand, tidligere Sovjet og Kina er også store ull-land.

Ull deles inn i flere kvalitetskategorier – både etter sauerase, etter ullens finhet, fiberlengde, krusing og etter hvor på sauen ullen kommer fra. Jo finere fibrer jo høyere er kvaliteten.

F.eks. til kamgarnskvaliteter er finfibret ull nødvendig. Dette utelukker allikevel ikke at en grovfibret ull har større slitestyrke og egner seg bedre til f.eks. tepper og møbelstoffer, som skal tåle stor slitasje.

Ullfiberen er unik i sin oppbygging. Det er en proteinfiber, og overflaten er skjellbelagt. Det er denne strukturen som utnyttes ved valking av ullstoffer. Ved mekanisk bearbeiding i vann, vandrer ullfibrene i en retning, og skjellene virker som mothaker, slik at fibrene ikke kan vandre tilbake igjen men danner tette filtrasjoner. Stoffene krymper og tover seg. Utenpå skjellene ligger en tynn hinne, (epikutikulaen), som gjør fiberoverflaten vannavstøtende, men vanndamp trenger inn. Fiberen kan holde på opp til 33% av sin egen vekt i fuktighet uten å føles våt. Ull er fra naturens side tungt antennelig og har en viss beskyttelse mot etsende væsker. Ullens naturlige krusing og skjelldannelse gjør den meget varmeisolerende.

Tekstiler i ull krøller lite fordi fiberen er elastisk. Ull har lav til middels slitestyrke. Først da nylon ble oppfunnet og man begynte å blande ca 20% nylon inn i ullgarnet, fikk man et slitesterkt ullgarn – til for eksempel tepper. Slitestyrken øker med ca 50% i et teppe med luv av 80% ull og 20% nylon i forhold til 100% ull. I tillegg kan man gjøre teppet permanent antistatisk med en antistatkomponent «innbakt» i nylon. Usynlig og umerkelig – men effektiv!

Etterbehandling av ull

gjøres for å tilføre eller forbedre ønskede egenskaper samt fjerne eller dempe uønskede egenskaper, for eksempel Teflon* eller Scotchgard* behandlinger for å øke motstand mot flekker og smuss.

Maskinvaskbar ull er betegnelsen på ulltekstiler som kan maskinvaskes. En kjemisk behandling hindrer fibrene i å vandre og filtre seg. De gode egenskapene, som absorpsjons­- og isolasjonsevne, endres ikke. Tekstiler som er merket «Maskinvaskbar ull», skal vaskes i vaskemaskin på ullprogram ved maks 40° C. Bruk et ullvaskemiddel, for eksempel Milo.

Møllsikring

Ull kan møllsikres med f.eks. Mitin, og mesteparten av ullen som brukes i Nord-Europa er i dag møllsikret.

Flammehemming

Ullfiberen er tungt antennelig, noe som er en stor fordel med tepper i ull. For boligmarkedet er der ingen krav til flammehemmende produkter. For offentlig miljø kreves det ofte sertifikat for flammehemming, og møbelstoffer i ull får i tillegg en kjemisk behandling med f. eks Zirpro. Tekstilgulv må også vise til sertifikater for flammehemming før installasjon i offentlig miljø.

Merking av ull

En merking med ”100% ull”, kan bety at ullen er gjenbrukt – ikke ny.

Woolmark*, det internasjonale symbolet, garanterer at produktet er laget av 100% Ren Ny Ull.

Woolblendmark*-symbolet garanterer at produktet inneholder minst 60% Ren Ny Ull i blanding med andre fibrer. Bruken av disse symbolene blir nøye overvåket – både under produksjon og ute i markedet.

Wools of New Zealand* er et registrert varemerke for ren ny ull fra New Zealand, og blir like nøye overvåket i markedet. Slike symboler er en kvalitetsgaranti for forbrukerne.

ANDRE ULLSORTER

Angora, alpakka, kamelhår, kasjmir og lama er finere, dyrere ullsorter, som brukes i bekledningsindustrien og i kunsthåndverk – sjelden i møbelstoffer og brukstepper.

Vedlikehold av tekstiler i ull

Vedlikehold og stell av tekstiler i ulike ullkvaliteter krever omtanke og forsiktighet. Følg vedlikeholdsanvisninger. Se avsnitt om stell og vedlikehold.

Ved flekker og søl: Se Råd for vedlikehold og fjerning av flekker på møbler og tepper.

KUNSTFIBRER

Både de regenererte fibrene og de syntetiske fibrene er kunstig fremstilte tekstilfibrer. Den første kategorien lages oftest av cellulosemasse, f.eks. fra gran, som må gjennom en kjemisk behandling for å bli til en endeløs tråd, mens den syntetiske tekstilfiberen helt og holdent er skapt av mennesker med kjemiens hjelp. «Byggeklossene» (molekylene) til syntetiske fibre finnes bl.a. i råolje, naturgass el. kull.

REGENERERTE FIBRER
VISKOSE

Av de regenererte fibrene er viskose den mest brukte. Tidligere kalte vi viskose for rayon, som fremdeles ofte brukes i USA og fjerne Østen. Viskosefibrer fremstilles fra et naturprodukt, tremasse fra gran eller andre tresorter. Trestokken flises opp og tremassen (cellulosen) renses ved koking med kaustisk soda. Deretter må det tilsettes kjemikalier for å løse cellulosens korte molekylkjeder slik at molekylene blir frie fra hverandre og kan danne uendelige lange molekylkjeder – for å bli til kunstfibrer. En seigtflytende masse er resultatet og denne blir presset ut gjennom en dyse med masse små hull ned i et bad med svovelsyre og slik blir cellulosen gjenvunnet som endeløse fibrer, (cellulosen utfelles).

De endeløse fibrene, filamentfibrer, kan siden kappes til korte fibrer, stapelfibrer, og spinnes til stapelgarn, eller brukes i endeløs form og tvinnes til filamentgarn. Det er viktig å huske at viskosefiberen mister ca 40% av sin styrke i våt tilstand, (det er jo cellulose – papir- som er utgangsmaterialet) den skal vaskes skånsomt og tåler liten slitasje mens den er fuktig/våt. Gnidning med fuktig klut for å fjerne flekker, kan få fibrene til å ryke. Vanlig viskose krøller mye, men har mykere fall og en jevnere overflate enn bomull. Den har omtrent samme fuktopptakingsevne som bomull, og er behagelig mot huden.

Viskose kan brukes alene eller i blandinger med natur- eller syntetfibre. I blanding med syntetfibrer får viskose stadig større betydning, da viskosen tilfører tekstilet fuktopptakingsevne og derved antistatiske egenskaper, som kan forebygge pilling. Viskose er lett antennelig og brenner som papir. Viskose er billigere å fremstille enn naturfibrer og enkelte syntetfibrer.

MODAL

Modal er en forbedret cellulosefiber, som har høyere slite- og strekkstyrke i våt tilstand, og høyere elastisitet enn viskose. Modal likner mye på bomull, og brukes ofte i blandinger 50/50% bomull/modal. Slike stoffer er mer lettstelte enn ren bomull og ofte er de billigere. Vaskes som bomull. Kan kokvaskes. Ingen spesielle forsiktighetshensyn, dersom det ikke går frem av fabrikantens anvisning.

KUPRO (tidligere kopperrayon)

Lages av bomullscellulose, med tilsetning av visse kopperforbindelser, er meget finfibrig og produksjonen er kostbar og forurensende. Brukes mest i bekledning. Ikke i tepper.

ACETAT

Acetatfibrene ingen ekte regenerert fiber, fordi den er en forening mellom cellulose og eddiksyre, og har andre egenskaper enn viskose. Acetatfiberen tar opp mindre fuktighet, og tåler ikke så høye temperaturer som viskose. Den blir brukt til tekstiler hvor vakker glans og et mykt fall er viktigere enn slitestyrke. Skånsom vask, helst håndvask, 40° C.

TRIACETAT

Fremstilles nesten på samme måten som acetat, men utgangsmaterialet inneholder mer eddiksyre. Likner mer på syntetfibrene enn på cellulosefibrene Bekledningsindustrien – ikke tepper~

SYNTETISKE FIBRER

Den første syntetiske fiberen Nylon (polyamid) ble oppfunnet i USA av DuPont, etter 1O års forskning. Den ble lansert med stor festivitas i Ny York i] 938 som «Nylons» (nylonstrømper), som skapte furore og lange køer på Broadway. Etter 2. verdenskrig ble nylon kommersiell, og i begynnelsen av 50-tallet begynte man så smått å bruke nylon i tepper. Den første nylonfiberen var rund og blank, fiberen virket som en lupe og forstørret smusspartikler slik at teppet så skitnere ut enn det var. De blanke fibrene ga et «syntetiske» utseende. Fibrene var også statiske, og tekstiler/teppeluv trakk til seg smuss og støv .

Så begynte forskerne arbeidet med å forbedre egenskapene hos polyamidfibrene. Fibertverrsnittet ble endret fra rundt til trekløverformet. Da fikk man bort blankheten i fibrene. Etter hvert klarte man å bygge inn et antistatisk kullfilament i teppegarnet slik at teppet fikk permanente antistatiske egenskaper. Metoden brukes ikke i møbeltekstiler.

En syntetisk fiber er helt og holdent skapt av mennesker ved kjemiens hjelp på basis av råolje, kull eller naturgass. Til nylon (polyamid), tas det molekyler fra nitrogen, hydrogen og oksygen (kull, vann og luft). Til polyester og de andre syntetfibrene er det andre «byggeklosser». Det er en komplisert kjemisk prosess som skal til for å lage selve syntetfiberen, og man kan endre fibrenes egenskaper ved å endre sammensetningen av molekyler, temperaturen under tilvirkningen, etterbehandlingen av fibrene, osv. ”Polyamid” er altså ikke ”polyamid” akkurat som «ull ikke er ull» . Fremdeles finnes det gode nylonfibrer ­og dårlige, som det finnes Ren, ny ull, – og gjenbrukt ull. Kravet til merking er: 100 % polyamid og 100 % ull, som ikke forteller så mye.

Et merkenavn etter den generiske betegnelsen f. eks polyamid. Antron* XL gir produsentens kvalitetsgaranti. 100% ull. Woolmark* garanterer at ullen ikke har vært brukt. Slike varemerkers kvalitet overvåkes nøye, og er en sikkerhet for forbrukerne.

POLYAMID (PA)

er det generiske navnet på nylon. Det er den sterkeste fiberen vi har, og den brukes til alt fra de tynneste stoffer til utrolig slitesterke tekstilgulv for offentlige miljøer. Fiberen er spenstig og sterk og kan lages i både blank og matt utførelse. Den absorberer lite fuktighet, kan vaskes som finvask, tørker fort og krøller ikke. Den blekes imidlertid av UV-stråler. Tepper som i dag lages med luv av polyamid, kan være matt som naturfibrer. Det er særlig prosjektteppene som får innebygget antistatiske egenskaper, brannhemming og en uslåelig slitestyrke og lettstelthet, fordi det stilles strenge krav for prosjekt. Ofte kan det lønne seg å velge blant slike kvaliteter også til boligformål. Det er større valgmuligheter mht. farger og mønstringer, de holder seg pene mye lenger og de er lettere å holde rene, fordi kvaliteten er vesentlig bedre. Prisen er ikke mye høyere enn gode boligkvaliteter.

POLYESTER (PES)

Polyesterfiberen er den mest brukte syntetfiberen. Den er sterk – men ikke så sterk som polyamid – spenstig, krymper og krøller ikke, gir ingen allergier og har god motstand mot UV-stråler. Den brukes både som spunnet garn til veving av tekstiler og tufting av tepper ­hovedsakelig til småtepper som baderoms- og soveromstepper ol. – og kardet til løs vatt, til fyllmateriale i dyner, puter, soveposer og møbler. Polyester kan varig flammehemmes. Ingrediensen som gir flammehemmingen tilsettes i spinnløsningen og blir derfor en integrert del av fiberen. Den kan ikke vaskes eller slites bort, men varer så lenge fiberen varer. Trevira* CS fra Höchst er en slik fiber, som brukes mye i offentlig miljø både som gardinstoff, møbelstoff og annet.

POLYAKRYL (PAN)

likner mest på ull av alle syntetfibrene. Den gir et voluminøst garn i stapelgarn, har god isoleringsevne. Akryl har fin glans, er elastisk og myk men er den svakeste av syntetfibrene. Akryl har best motstand mot bleking fra UV-stråler og brukes derfor mye til gardiner – og som baderomstepper og matter. I tepper mest til småtepper, baderom etc. Akryl tåler ikke høye temperaturer, og må vaskes på maks 40°C. Fiberen kan blandes med alle andre natur- og kunstfibre, men nupper ofte i blandinger med svakere garn.

MODAKRYL

er en modifisert (forbedret) akrylfiber, som har varig, innebygget flammehemming .

POLYPROPYLEN (PP)

er den billigste syntetfiberen å fremstille. Den lages av et avfallsprodukt fra oljeraffinering; propylen. Polypropylen er den letteste syntetfiberen. Den flyter på vann, og blir derfor mye brukt til trosser og tauverk. Den er meget formstabil, men har lavt smeltepunkt og absorberer nesten ikke fuktighet – 0,01%. Pga. den lave fuktopptakingsevnen, tar fiberen heller ikke opp fargestoff, og må farges som spinnløsning (flytende) fonn, eller som «pellets» i polymerform. Brukes endel til rimeligere gulvtepper, men kan ikke få sertifikat for offentlig bruk pga. lavt smeltepunkt og brannfare. Fordi den er billig kommer polypropylen stadig i flere teppetyper og som møbelstoffer. Disse er nok slitesterke, men har dårlig spenstighet og et hardt tekstilt grep. Pga. dårlig fargeopptakingsevne, er det vanskelig å få frem klare farger og disse blir ofte matte og kjedelige.

KLORFIBRER (PVC, polyvinylklorid – et plaststoff)

har nærmest null fuktabsorpsjon. Den er slitesterk, lett antennelig og ømfintlig overfor temperaturer. Den brekker i frost. PVC, (kunstlær) brukes mye som bakside på hudmøbler for å redusere prisen. PVC er poretett, og man blir klam når man sitter på den, men på ryggen gjør den nytten og preges i hudmønster og farges i nyansen til huden.

ELASTANFIBER (Lycra*)

fremstilles på basis av polyuretan (kunstig gummi), og er den mest elastiske av alle tekstilfibrene. Lycra* ble oppfunnet av DuPont i 1959. Den kan strekkes 6 ganger sin egen lengde, og etterpå gå tilbake til sin opprinnelige form. Lycra kan blandes med alle andre tekstilfibrer, og så lite som 2% i f. eks. et vevet ull eller bomullstekstil gir elastisitet, gjenvinning og krøllmotstand. l et møbelstoff kan Lycra bety at det er lettere å trekke møbler med runde former uten å få folder og rynker.

Kunstig fremstilte tekstilfibrer har en egen måleenhet for fibertykkelse

Hva er denier (den.)?

Et deniertall forteller hvor mye 9.000 meter av en fiber veier.

20 den. vil si at 9000 meter av fiberen veier 20 g.

Hva er decitex (dtex)?

Et decitextall (mest brukt i dag) forteller hvor mye 10.000 meter av en fiber veier (metrisk system). 20 dtex vil si at 10.000 m av fiberen veier 20 g. 33 dtex. vil si at 10.000 meter av fiberen veier 33 g. Med andre ord: jo høyere tall desto tykkere fiber.

Mikrofibrer- hva er det?

De siste 120 årene har det blitt forsket mye på å spalte kunstfibrer for å få supertynne fibrer. Den fineste fiberen som finnes i naturen er silkefiberen. Den har en tykkelse på ca. 1 dtex . Tekstilfibrer som er tynnere enn 1 Dtex. har fått benevnelsen «mikrofibrer». De fleste kunstfibrer; syntet- og enkelte regeneratfibrer kan splittes eller løses opp i mikrofibriller helt ned til supertynne på ca 0,02 dtex. Til sammenlikning er et menneskehår ca 27 – 35 dtex. Stoffer laget av mikrofibrer har et mykt og fløyelsaktig grep. De kan lages i membranform, som vann- og vindtette stoffer, som vevde stoffer og som sterke møbelstoffer type Alcantara* og andre «flock-typer) dvs. sammenpresset, ikke vevde eller strikkede stoffer. .

GARN
SPUNNET OG TEKSTURERT GARN

Naturfibrene spinnes til garn slik som de forefinnes i naturen, som korte stapelfibrer – etter vasking, rensing og forberedelser. Bomullspinning er en metode som er tilpasset bomullen, men som også kan brukes på viskose. Ull spinnes enten til kardegarn eller kamgarn.

Spinnes ullen rett etter karding blir resultatet et kardegarn. Dette er et voluminøst garn med både lange og korte fibrer og utstående fiberender. Brukes til grovere tekstiler, tepper og til tweedstoffer og røffere plagg.

Ullen kan også kjemmes etter kardingen. De korte fibrene kjemmes da bort, og de lange fibrene legges parallelt. Dette gamet spinnes til et fint og jevnt garn og kalles kamgarn. Kamgarn brukes i finere møbelstoffer, botekstiler og bekledning. Kamgarnstoffer er tynnere, jevnere og har en glatt og litt blank overflate som ikke nupper og har god flekkmotstand – og som oftest dyrere.

Både bomull og viskose kan kamgarnspinnes, dvs. til fine, jevne garn med en viss glans.

Alle kunstfibrer er helt rette og endeløse når de kommer ut av ”spinndysen”, såkalte ”filamentfibrer”. For å få volum, spenst og elastisitet samt tekstilt grep i et syntet- eller regeneratfibergarn, må fibrene etterbehandles. De må kruses på mekanisk måte. Dette kalles teksturering. For at krusingen skal bli permanent, blir garnet varmebehandlet – garnet får en såkalt ”heat-set”. Kunstfibrer kan brukes slik de lages – i endeløs form – og tvinnes til filamentgarn. Men de kan også kuttet opp i ønskede lengder (stapler) og spinnes til stapel- ­eller spunnet garn, som blir mykere enn et filamentgarn.

Teppegarn av polyamid består av sterke, spenstige fibrer med glatt overflate. Garnet lages ofte av krusete, endeløse, filamenter, såkalt BCF-garn. I boucletepper bruker man oftest et slikt garn. Til velurtepper brukes for det meste et spunnet garn, fordi dette gir en finere, mykere luv. I et teppe av ull blander man i dag inn 20% polyamid for å tilføre styrke og antistatiske egenskaper, dvs. 80% ull 20% polyamid.

Fiberens glatte overflaten gjør at teppeluven er lett å rengjøre. En god støvsuger får effektivt bort støv og smuss fra fibrene og helt ned i teppebunnen. Flekker er lette å fjerne fordi væske vanskelig trenger inn i fibrene.

Et garn kan bestå av et enkeltgarn eller av flere enkeltgarn tvunnet sammen til ett og kalles da for tvinngarn. Et tvinngarn er alltid dyrere å produsere, fordi det kreves en ekstra prosess. Kvalitetsgarn til tepper og gode møbelstoffer er som regel fremstilt av tvinngarn. Det blir sterkere og får større spenstighet. (trekk ut et garn fra luven du vil undersøke, og finn ut hvilken type garn det er). Jo mer sno et garn får ved spinning, desto mer kompakt og bedre hold blir det i garnet. Et garn med lav sno har dårlig slitestyrke~

Et teppegarn kan ta ulike etterbehandlinger. F.eks. hard tvinning og varmefiksering, «heat­-set». Et slikt garn brukes for å gi luven et ”levende” preg og stor spenstighet. Tweed eller Frizé er betegnelser for tepper med slik luv. ”Shag” er en annen luvtype, der luvhøyden er minimum 4 cm høy – nesten som et rya-teppe. Gamet er ofte hardt tvunnet av flere enkelttråder for å få maksimum spenstighet. Pga. garnhøyden legger luven seg til alle sider, men er garnet godt, blir ikke luven flat.

VEVING ­

SKAFTVEVSTOL (flatvev)

For å kunne veve et stoff må man sette en renning (varp) opp på en vevstol. Garnspolene blir satt opp i et stativ hvorfra garnet overføres til en trommel. Renningen, som kan ha opp til 15.000 tråder, vikles deretter på garnbommen. Veving er en sinnrik sammenbinding av to trådsystemer – et langsgående; renning eller varp, og et tverrgående; innslag eller veft. Renningstrådene beveger seg, noen oppover andre nedover etter et spesielt forutbestemt system, avhengig av det mønster man ønsker.

Gjennom åpningen som oppstår når renningstrådene krysser hverandre vekselvis – skillet ­farer griperen med innslagsgarnet så fort at den kan klare hundrevis av innslag pr. minutt.

JACQUARD VEVSTOL

Dette er et vevesystem som ble oppfunnet av en silkevever i Frankrike på 1800-tallet. Dette systemet gjorde det mulig å løfte en og en renningstråd, slik at man kunne få frem kompliserte mønstringer og sammensatte bindinger, bl.a. damask. I dag styres renningstrådene – en og en – ved hjelp av mønsterkort innlagt på data – etter Jacquard­-metoden, slik at man i en vevnad kan få til kompliserte mønstringer, og Jacquard møbelstoffer har blitt veldig populære fordi de er så vakre. Dessverre har de sine svakheter, og man bør vurdere slitestyrke kritisk.

Også ved veving av tepper, som mønstrede Wiltontepper, bruker man en Jacquard-maskin til styring av mønsteret. Her bruker man mange ulike garnfarger i luvgarnet, og maskinen sørger for å hente opp den aktuelle fargen etter hvert som mønsteret skrider frem. De øvrige garnene følger med i bunnveven til de skal brukes. Dette blir derfor et tungt og kostbart teppe, men tykt, sterkt og vakkert.

STOFFKONSTRUKSJONER (bindinger)

Vi deler bindingene inn i tre hovedgrupper + en:

TOSKAFT – KYPER – SATENG, som fremstilles på flatvev + JACQUARD, som er en helt spesiell vevstol og styres ved hjelp av hullkort (data).

TOSKAFT

I en toskaft- eller lerretsbinding ligger bindepunktene så tett at de kommer inntil hverandre på alle kanter (strømpestopping). Denne bindingen, hvor en rennings- og en innslagstråd krysser hverandre i begge retninger, er den enkleste og sterkeste form for veving, hvis vi her går ut fra samme garntykkelse og tetthet i alle eksempler. En toskaftbinding gir alltid en likesidet vare.

KYPER ( eller diagonal)

En vevnad der bindepunktene ligger lenger fra hverandre enn i toskaft og danner

diagonalstriper i stoffet. Disse bindingene kan også varieres, men kjennetegnet er at de danner en sammenhengende diagonal. Kyperbinding kan være både likesidet og ulikesidet.

SATENG

Satengbinding er karakterisert ved at bindepunktene ligger isolert fra hverandre og innslaget trer tydeligst frem på den ene siden og renningen på den andre siden av stoffet En satengvare er alltid ulikesidet

JACQUARD

På en Jacquardvevstol kan man, i motsetning til på en skaftvevstol, få frem nesten ubegrensede mønstringer og bindingskombinasjoner, sammensatte bindinger med innslag av fløyel og velour i en og samme vevnad. Slike stoffer har i de senere årene blitt meget populære – også til møbeltrekk Dessverre ble det i de første årene solgt stoffer med tildels svært dårlig slitasjestyrke, og reklamasjoner kom som «perler på en snor». Stoffene ser ofte både tykke og sterke ut, og det er ekstra viktig å ha kunnskaper om både fibersammensetning i gamet, garntyper og selve bindingsmetoden, for å kunne vurdere bruksområdet.

Grunnen til dårlig slitasjeevne i jacquardstoffer kan komme av 1) Forskjellige fibertyper i garnet; f.eks. mye viskose og bomull sammen med syntetfibrer og garn med dårlig sno. Dette kan gi loing og pilling. 2) Ulike tykkelser på garnet og lange trådsprang, slik at tynne tråder ryker fort. 3) Ulike bindinger og dobbeltvevinger med tildels store posedannelser. Her ligger to forholdsvis tynne stofflag løst oppå hverandre, gnides mot hverandre og resulterer ofte i gjennomslitasje. 4) Ujevn høyde på ulike telt i vevnaden skaper ujevn slitasje.

Bindingen har stor innvirkning på hvordan stoffet holder seg i bruk, dets motstand mot loing og nupping og evnen til å beholde sitt opprinnelig utseende over lang tid.

Jo tettere bindepunktene er i et stoff, jo bedre er stabiliteten og slitestyrken.

ANDRE STOFFTYPER

BOUCLÉ

Et boucléstoff fremstilles på spesialvevstoler og det brukes et ekstra garn i grunnveven. Denne danner løkker på rettsiden. Det kan brukes forskjellige fibertyper i luvgarnet, og det er for en stor del dette garnet, samt løkkenes høyde og tetthet som avgjør stoffets slitestyrke og oppførsel. Et syntetgarn med korte, tette løkker er som regel meget sterkt, mens en løkkeluv i bomull ikke vil holde seg pen svært lenge, da bomull mangler spenstighet og har middels slitestyrke. I et boucléstoff med høye løkker og grissen luv, vil man lett få tråduttrekk, og løkkeluven vil legge seg etter en tid.

Tepper veves eller tuftes med løkkeluv og kalles for «bouclétepper».

VELUR

Et velurstoff lages på samme måte som en bouclé, men nå skjæres løkkene over i den høyde man ønsker og børstes. Det dannes en rett oppadstående luv. Igjen er det fibervalg, høyde og tetthet i luven som avgjør slitestyrke og oppførsel. På et velurstoff er det ekstra viktig at luvgarnet er godt forankret i bunnveven, slik at man ikke kan trekke ut garn. Derfor blir velurer ofte bestrøket med lim på baksiden.

Tepper veves eller tuftes og toppskjæres til kortere eller litt lengre stående luv og kalles for velurtepper.

CHENILLE

Chenillestoffer kan minne litt om velur pga. mykhet og glans. Men fremstillingen er helt forskjellig. Til chenillestoffer benyttes et chenillegarn som innslag og vevnaden tar ofte markerte striper/riller. Garnet er flatt med luv som er bundet av en renningstråd Styrken til chenillegarnet avhenger av fibersort og hvor godt renningstrådene binder luvgarnet. Man kan også veve tepper med chenille innslagsgarn. Dyr produksjonsmetode og derfor lite utbredt.

«NYE» TEKSTILER

ALCANTARA* er et registrert varemerke for det første mikrofiberstoffet som kom på markedet. Som møbelstoff er det utrolig sterkt, likner til forveksling ru-skinn, men tåler det meste. Kan vaskes og renses med meget godt resultat. Alcantara er et såkalt ”non-woven”, dvs. ikke vevet eller strikket. Tynne mikrofibrer av polyester er sammenpresset med polyuretan (kunstgummi), og belagt med en tynn vevnad på baksiden.

MIKROFIBERSTOFFER

Tekstiler laget av mikrofibrer blir ekstremt myke og fløyelsaktige og meget sterke. Stoffene kan veves av supertynt garn, og vevnaden børstes og får en strukturbehandling etterpå, eller fibrene kan presses sammen med et bindemiddel til en ruskinnsaktig overflate som også børstes (etterkommere etter Alcantara). Begge disse mikrofiberstoffene brukes med hell av møbelindustrien i dag. Mange er slitesterke og lettstelte. Det finnes imidlertid «verstinger» her også. Se opp for de meget tynne med dårlig feste av fibrene som utgjør sliteskiktet, «flocken». Det må være en viss mengde fibrer i sliteskiktet. Til sist kan nevnes at man av korte mikrofibre kan lage tynne membraner som kan bli vind- og vanntette, fordi mikrofibrene, som ligger på kryss og tvers, skaper tekstiler med ørsmå porer. Gjennom disse slipper fuktighet i damptarm ut, men vannmolekyler er for store til å trenge inn (Helly-Tech* og GORE-TEXâ er slike produkter).

KUNSTLÆR («Leather-Iook»)

kan fremstilles av polyuretan i mange ulike kvaliteter. Mykhetsgrad og slitestyrke varierer alt etter den kjemisk sammensetning og baksidebelegning. Kunstlær av polyuretan ”puster” dvs. at den slipper luft og fuktighet gjennom. Hindrer klamhet. En annen kunstlærtype fremstilles av PVC (polyvinylklorid), f.eks. Skai®, og er poretett. (Kan også perforeres så den slipper fukt gjennom). Denne er meget sterk, og brukes ofte på rygger i hudsalonger for å redusere prisen.

FARGING

Farging kan skje på mange stadier i produksjonen. Vi kan dele dette i grupper.

Spinnfarging. farging av spinnmassen før kunstfibrene sprøytes ut gjennom dysen som ferdig fargete fibrer
Garnfarging: farging av råhvitt garn på garnspoler (koner)
Stykkfarging Farging av metervare eller ferdig tuftede el vevde tepper
Trykking. Trykking av mønstre på metervare eller mønstertrykking på tepper (Millitron; datatrykking el. annet).

Det vil alltid være krav til et møbelstoffs/teppes lysekthet, gniekthet og renvannsekthet. For å få gode testresultater må man bruke forholdsvis kostbare fargestoffer.

Ved farging av en dyp eller mørk farge avsettes det mer fargestoff på fibrene enn ved farging av en lys fargenyanse. Jo mer fargestoff som er påført fiberen, desto vanskeligere er det å oppnå god gniekthet og våtekthet for fargene. Når det gjelder lysekthet er det helt motsatt!

Når det gjelder møbelstoffer bør man få opplysning om:

–  Lysekthet

–  Tørr og våt gniekthet

EKTHET

LYSEKTHET graderes på en skala fra I – 8, hvor 8 er best

Avstanden mellom de enkelte tallene er imidlertid ikke like Dvs at det blir lenger og lenger avstand mellom oppnådd klasse etter hvert som det graderes høyere, slik at 6 er dobbelt så god lysekthet som 5.

Alle farger falmer. Generelt kan man si at mørke farger falmer saktere enn lyse. Dette kan forklares med at mørkere farger har mer fargepigment enn lyse og følgelig tåler mer. Lyse pasteller blir fremstilt ved å påføre lite fargestoff. Derfor vil disse falme fortere.

Man skal aldri utsette tepper eller møbler for direkte sollys!

GNIEKTHET

– i våt og tørr tilstand

Både i våt og tørr tilstand måles gniekthet på en skala fra 1 til 5, hvor 5 er best og 1 dårligst.

Testmetodene for begge består i å spenne opp stoffet som skal testes på en kloss som blir belastet med en fastsatt vekt. Dette blir gnidd mot en fast oppspent hvit duk et angitt antall ganger. Avsmittingen på den hvite duken blir så sammenliknet med en internasjonal skala og bedømt i forhold til denne normen.

ETTERBEHANDLINGER

En etterbehandling har tiloppgave å tilføre ønskede egenskaper og redusere eller fjerne uønskede, samt gi enklere vedlikehold. Kan gjøres på alle typer tekstiler og tepper.

VANN- FETT- OG OLJEAVSTØTENDE BEHANDLINGER

Det finnes gode impregneringsmidler på markedet, som beskytter mot flekker fra vann, olje og fett, og disse gjør at tekstiler og tepper er lettere å vedlikeholde. To av de mest brukte «antiflekk-behandlingene» er Teflon* og Scotchgard*. En slik impregnering foretas under fabrikasjon når tekstilet/teppet er helt rent for å få perfekt resultat. Behandlingen er permanent dersom man følger råd om vedlikehold. Det er viktig at man etter å ha renset en flekk på et møbel/teppe, reaktiverer effekten nettopp på det rensede stedet. Det kan gjøres ved å stryke området med varmt strykejern et par minutter eller med hårføner. Hvis det er ull eller andre ømfintlige fibre, legg et tynt klede mellom ved stryking.

Ved søl, sug opp væske med rene kluter/tørkerull så raskt som mulig. Trykk en svamp med rent, lunkent vann mot evt. flekk, sug opp med tørre rene kluter. Gjenta til alt er borte.

MØLLSIKRING

De fleste ullstoffer er permanent møllsikret. Møllsikringen gjøres som regel i forbindelse med fargingen. Ull som kommer fra fjerne Østen kan være ubehandlet, så vær OBS.

ANTISTATISK BEHANDLING

Et møbelstoff som for en stor del består av syntetfibrer er ofte både vaskbart og renseekte. De kan også være antistatbehandlet. Noen slike antistatmidler mister effekten etter vask/rens, og må senere gjøres antistatiske ved å bli sprayet med antistatmidler. Man kan ta antistatmidler på sprayboks. Dette er særlig påkrevet når det er lav luftfuktighet. Det hjelper også å spraye med finfordelt vann, slik at luftfuktigheten inne blir høyere.

BRUKSEGENSKAPER

PILLING, SLITASJE OG STATISK ELEKTRISITET

Pilling, eller «nupping» oppstår ved gnidning/slitasje og fiberuttrekk fra eget stoff eller fra fremmede fibrer. Fiberendene danner små, harde knuter. Består disse av naturfibrer – ull, bomull, slites de fort bort igjen og man registrerer ofte ikke at stoffet nupper.

De sterke syntetfibrene derimot lar seg ikke så lett slite bort. «Nuppen» blir der og legges merke til. Som regel består slike nupper av en blanding av to eller flere fibrer, hvor den ene er meget sterk og elastisk og ligger utenpå mens den andre er svakere og danner kjernen.

På møbelstoffer av 100 % syntetfiber, f.eks. polyester, vil pilling oftest oppstå pga. fremmedfibrer som tilføres fra klesplagg ol. Pilling forsterkes ved statisk oppladning, som kan bli sjenerende ved lav luftfuktighet. Da trekker stoffet til seg flere fremmedfibre som forsterker pillingen.

Motstand mot pilling

Et tekstils motstand mot pilling måles på et Martindaleapparat. Prøven slites mot eget stoff uten belastning og bedømmes etter 1000, 2000 og 5000 omdr. Visuell bedømmelse ved fotografisk skala. 1 dårligst, 5 beste klasse.

Pilling motvirkes ved å bruke riktige fibersammensetning, gode garntyper og en stoffoverflate som er så jevn og glatt som mulig og minst mulig statisk oppladning. Det siste er avhengig av fibrenes evne til å absorbere fuktighet. Dersom luftfuktigheten er lav, blir selv ull statisk.

På tepper kan det oppstå loing fra luven. Det er særlig velurtepper, altså skåret luv, som kan avgi fibrer en tid etter anskaffelsen, både ull og syntet. De små, korte fibrene slites løs fra garnet og danner lodotter. Støvsug med forsiktighet mens teppet er nytt. Teppet må «gå seg til» og gamet stabilisere seg i bunnveven. Etter hvert avtar lodannelsen, og man kan støvsuge normalt.

Dersom teppet fortsetter å loe kraftig etter 1 års bruk, kan man reklamere til selger

Tiltak for å avhjelpe statisk oppladning.

–         Antistatiske midler i skyllevannet/spraying med antistatmiddel (la tørke før det brukes)

–         Luftfukter

–         Sjekk at det syntetiske teppet er permanent antistatisk

SLITASJESTYRKE

Slitasjestyrke er en viktig egenskap som man i mange år har forsøkt å forutsi ved hjelp av slitasjeapparater. Problemet er imidlertid å få laboratorietester til å samsvare med det som skjer i praktisk bruk. Man har ut fra tester kommet frem til at Martindale slitasjetestmetode gir best resultat.

MARTINDALE er en internasjonal slitasjetest for møbeltekstiler. Prøven slites mot et standard tekstil med fram- og tilbakebevegelser. Antall slitasjebevegelser avleses ved to trådbrudd. Hard bruk: over 25000 M; vanlig bruk: over 20000 M; lett bruk: over 8000 M; lite bruk: over 3.000 M.

ENKEL KVALITETSBEDØMMELSE

Møbelstoffets bruksegenskaper er som tidligere nevnt avhengig av flere faktorer Her setter vi opp noen enkle tommelfingerregler for å bedømme kvalitet

ð     Overflaten på et stoffskal forbli glatt selv etter mekanisk bearbeiding. (gni stoffet i sirkler mot hverandre 40-50 ganger – tørt og litt fuktig Se om det dannes lo el. løse tråder etc ) => Et velurstoff bør kunne tåle trykkbelastning uten å endre struktur. Trykk med tommelfingeren mot overflaten – mot strøkretningen i stoffet Luven skal ikke legge seg.

ð     Fukt og trykk igjen. La tørke og børst luven. Dersom den legger seg, er den ikke god nok.

ð     I åpne stoffkonstruksjoner prøver man trådglidning ved å holde stoffet mellom pekefinger og tommel på hver side og trekke utover. Dersom trådene glir og lar seg trekke fra hverandre er det et dårlig tegn. Utglidning langs kantene kan gi sømmer med dårlig hold.

ð     Enkelte stoffer kan ha så åpen konstruksjon at dekkevnen er for dårlig. Dette prøves best ved å trekke stoffet over en bordkant el. med avvikende farge fra møbelstoffet.

ð     Blir stoffet lett statisk? Gni stoffet mot seg selv noen ganger og hold det deretter over et askebeger med løs sigarettaske. Hvis det trekker til seg asken, blir stoffet lett statisk ladet.

ð     Blir stoffet lett deformert ved strekkbelastning? Det kan avgjøres ved å strekke en prøve i diagonalretningen Strekk stoffet over et bordhjørne, og legg det deretter på bordet. Klapp forsiktig på det. Hvis det ikke planer på bordet er det fare for deformering ved bruk

ð     Når det gjelder vitale opplysninger om et stoff, kan man forlange å få følgende oppgitt fra produsent/leverandør:

  1.       Materialinnhold; 100% av de fibertyper som inngår i stoffet skaloppgis med korrekt benevnelse –

enten ved generisk navn eller korrekt forkortelse.

  1.      Stoffets vekt pr m2
  2.      Slitasjestyrke ( oppgitt i antall Martindale slitasjebevegelser)
  3.      Lysekthet
  4.      Gniekthet tørr
  5.      Gniekthet våt
  6.      Motstand mot pilling
  7.      Eventuelle etterbehandlinger

GENERELL FREMGANGSMÅTE FOR FLEKKFJERNING:

  1.      Ta straks opp så mye som mulig av det taste (matvarer el.) med skje eller annet redskap, og sug opp væske med rene, hvite kluter.
  2.      Om mulig – legg rene, hvite kluter under flekken, slik at fuktighet kan absorberes fra undersiden også. Dersom flekken inneholder mye fargestoff (vin, kaffe o.l.), flytt stadig på klutene til et rent område så ikke fargen smitter av på teppet igjen under arbeidet.
  3.      Når du har tatt bort så mye som mulig, starter du med selve flekken. For at resultatet skal bli perfekt, bør du vite både hvilke tekstilfibre teppet/stoffet er laget av og hva flekken består av.
  4.      Velg rensemiddel etter flekkguiden. Er flekken ny, begynn med lunkent vann eller et mildt rensemiddel. Ved sterkere rensemidler, gjør først en test med flekkfjerningsmiddelet på en bit av teppet som ikke synes så godt. La tørke og sjekk resultatet.
  5.      Der det ikke er mulig å legge håndklær på undersiden, (bl.a. vegg-til-vegg tepper) brukes så lite fuktighet som mulig, og rene, tørre kluter legges på det fuktige området til slutt.
  6.      Avslutt alltid med rent, lunkent vann til all såpe/rensemiddel er borte.
  7.      Når teppet er helt tørt børstes luven (velour, skåret luv) med en teppebørste, så får den sitt fine utseende tilbake.

FLEKKFJERNINGSMIDLER

Det finnes kjemiske flekkmidler i handelen – både flytende og i pastaform. Men vær på vakt Les bruksanvisningen nøye. Noen midler tilsier at stoffet/teppet skal vaskes etter virketid. Tepper og stoff på stoppede møbler kan vanskelig vaskes i vaskemaskin, og midlene kan da etterlate seg skjolder, selv om man skyller med vann. Gjør tester på lite synlige steder.

FORSKJELLIGE RENSEMIDLER MAN KAN HA l HJEMMET .

Når flekken er ny, er det lurt å forsøke med lunkent vann eller de mildeste rensemidlene først

Syrer:
(bleker fargeflekker fra fruktsaft o.l.

Sitron eller vinsyre; oppløsninger: 3 strøkne teskjeer ( fåes i pulverform på apoteket), løses i 2 ½ dl lunkent vann. Skyll nøye med rent vann etter bruk.
Alkaliske rensemidler: (ammoniakk/salmiakk løser fett, renser)

Salmiakkoppløsning: 1 ss husholdningssalmiakk blandes med 2 ½ dl vann.

Salmiakksåpevann: 1 ss såpespon, ½ l lunkent vann, 1 ss salmiakk.

Salmiakkvann (til overflatevask): ½ dl lunkent vann, 1 ss salmiakk, 2 dråper for eksempel Zalo.
Biologiske vaskemidler

(enzymholdige; løser proteinstoffer: blod, urin, oppkast mm, eggehvite­- og stivelsesstoffer)

Biotex e.l. helt oppløst i lunkent vann. 1 ss til 1 l vann. Forkortet til Bio.vann.

Syntetiske vaskemidler; (fettløsende )

Zalo e.l. 3-4 dråper i ½ I lunkent vann.
Blekemidler:

Hydroperoksid (vannstoff 3% fra apotek). Syrer har også en viss fargeblekende virkning, for eksempel på fruktflekker. Fortynnet klorin, kun på 100% bomull og med forsiktighet. Farger kan blekes kraftig.
Fett og lakkløsende midler:

White Spirit: (fra fargehandel)

Glyserol: (fra apotek – for å løse gamle flekker)
Fargeløsende middel:

Rødsprit (fra fargehandel/jernvare)
Sukkerholdige flekker:

Løses med lunkent/varmt vann
Eggehviteholdige flekker:

Løses med kaldt vann

FLEKKGUIDE:

Avslutt alltid med rent vann til all såpe/rensemiddel er borte. La tørke før bruk.

Flekk

Middel/måte

Blod, ny:

Bløt flekken med kaldt vann tilsatt salt 1 ss til ½ l vann.

Blod, gammel:

Bløt flekken med kaldt bio.vann. Gjenta til flekken er borte. Rent vann til slutt.

Oljemaling, ny:

Smør/olje/saus:

White Spirit (kan være sterkt, prøv forsiktig.)

Først White Spirit, så salmiakksåpevann, så rent vann.

Egg/melk/sjokolade

Bio.vann, deretter fortynnet hvit eddik, (1/2 I vann ½ dl 7% hvit eddik, så rent vann.

Farge, ny; grønske, ny; kulepenn, ny; spritpenn, ny:

1/2 l lunkent vann tilsatt 1/2 ts syntetisk oppvaskemiddel og 1/2 ss hvit 7% eddik. Dersom fargerest, forsøk med lunken rødsprit varmet i vannbad.

Frukt og juice:

Salmiakksåpevann(kan være sterkt, prøv forsiktig.)  , så rent vann. Deretter evt syreoppløsning eller rødsprit

Is:

Bio.vann, så salmiakkoppløsning

Kaffe, cola, te:

Salmiakksåpevann, så evt rødsprit(kan være sterkt, prøv forsiktig.)  hvis fargerest

Ketchup:

Bio.vann, så fortynnet hvit eddik. Evt rødsprit

Lakk/Neglelakk:

Flekkfjerningsmiddel

Leppestift:

White Spirit(kan være sterkt, prøv forsiktig.), deretter salmiakksåpevann

Maling, oljebasert:

White Spirit(kan være sterkt prøv forsiktig.), deretter salmiakksåpevann. Eller renseri/tepperensefirma

Salatdressing:

White Spirit, deretter salmiakksåpevann

Skokrem:

Håndrensepasta eller White Spirit, (kan være sterkt, prøv forsiktig.) deretter salmiakksåpevann

Stearin og tyggegummi:

La stivne. Kjøl ned med isbiter eller tørris i plastpose. Skrap bort, bruk deretter White Spirit(kan være sterkt, prøv forsiktig.) Rest av stearin; legg trekkpapir over flekken, stryk over med strykejern. Flytt hele tiden på trekkpapiret.

Tusjpenn, vannfast:

White Spirit eller renseri/tepperensefirma

Rust:

Sitronsyre og/eller rustfjerner

Rødvin:

Hel på potetmel som førstehjelp. Ta bort den fargete massen. Gjentas evt. Fargerest: rens med bio.vann, deretter lunken salmiakkoppløsning. Evt rødsprit. (salmiakk kan fort bli litt for sterkt til klær!)

TEKSTILLEKSIKON

Dette enkle leksikon kan brukes sammen med kompendiet, hvor det står mer utfyllende om fibertyper, stoffer, tepper, etterbehandlinger, uttrykk og benevninger.

Acetat:                         (CA) Kunstfiber av celluloseacetat (kjemisk forening mellom cellulose og

eddiksyre). To typer finnes; acetat og triacetat. Triacetat inneholder mer eddiksyre, og får andre egenskaper.

Polyakryl:                     (akryl) (PAN) syntetfiber.

Alcantara*:                   Ny stofftype, mikrofibre bundet med limstoff, ikke vevet/strikket – såkalt «non-woven». Sterkt, mokkaliknende stoff til møbler, konfeksjon mm.

Alpakka:                      Ullsort, ull fra en søramerikansk lamaart (kamelfamilien).

Angora:                        Ullsort, finfibrig, mykt hår fra angorakaninen.

Antistat-                       Øker tekstilets evne til mer eller mindre varig å lede bort statisk elektrisitet,

behandling:                  som kan oppstå – særlig i syntetiske materialer på grunn av dårlig

fuktopptakingsevne.

Antron*:                       Varemerke for DuPonts polyamidfiber (nylon 6.6) til tepper

Aramid:                        (AR) Aromatisk polyamid (aramid) Har bl.a. høy varmetålighet og flammehemmende evne. Kevlar* mest kjent.

Axminster:                    Vevde tepper som produseres etter 3 ulike produksjonsmetoder og derfor blir forskjellige.

Batist:                           Tynt, lett og ikke altfor tett vevet stoff i toskatt. Ofte bomull eller polyester .

BCF                             bulc continous filament= kruset, endeløst filament. Nylon teppegam som har blitt permanent mekanisk kruset for å få varig spenst og volum. Bikomponent Syntetfiber sammensatt av to molekyltyper som har ulike egenskaper og fiber. krymper ulikt under varmepåvirkning, noe som gir en varig krusning av fiberen.

Boucle:                         Vevet stoff/teppe: Luvgarn danner løkker på retten av stoffet. Tuftede tepper: Luvgarn stikkes ned i bunnvedv og danner løkker på undersiden, som blir teppets luv. Boucle-tepper er tepper med jevnt høy løkkeluv, i ull eller syntetfibrer.

Bevernylon:                  Tett nylon/bomullsvevnad i varpkypert. Filamentnylon i varp gir slitestyrke og jevn rettside. Bomull i veften gjør vrangen hudvennlig.

Cambric (dun-              Tynn og tett bomullsvevnad i toskaftsbinding. Av og til plastbelagt for

lerret)                           vann/vindtetthet eller chintzbehandlet for vann/flekkavvisning.

Canvas:                        Ganske kraftig og grovtrådig, men ikke altfor tett vevnad av bomull (lin) i toskaftsbinding.

Chenille-garn:               Spesielt effektgarn som er vevet el. tvunnet (ikke spunnet). Garnet har utstående trådender, og stoffet får et velouraktig preg. Det vevde garnet, som består av snodde varpremser, er det klassiske, mens det som er tvunnet er nå mest brukt. Ofte i bomull. Brukes som innsalg/luvgarn

Cheviot.                       1. Sauerase, medium ull 80 – 125 mm. Tepper, matter, kraftige stoffer, filt

  1. Kamgarnsvevnad i likesidig kypertbinding. Oftest i ull el. ull/polyester.

Chintz:                          Glansfullt stoff – oftest bomull – som er voksbehandlet og kalandrert (hardt rullet mellom valser) for å gi en blank overflate som har en viss flekkmotstand.

Cord:                           Ganske kraftig vevnad med opphøyde ribber i varpretningen (rennings­

  1. lengderetning) (eng. Manchester)

Corriedale:                   Sauerase, medium ull 80- i 25mm. Kraftige stoffer, strikkede varer.

Crimp:                          Engelsk ord for kruset (krøllet – om fibrer eller hår).

Crossbred:                   Middelgrov saueull Inndeles i grov, middelfin og tin crossbred

Dacron*:                      Syntetfiber, polyester, DuPont, brukes både til klær og som fyllmaterial.

Decitex:                        (dtex ) lnternasjonal måleenhet for fiber- og garntykkelser. Et dtex-tall forteller hvor mange gram lO 000 meter aven fiber veier ( metrisk)

Denier:                         (den.) Et denier-tall torteller hvor mange gram 9.000 meter av en fiber (garn) veier {engelsk)

Denim:                          Kraftig bomullsvevnad i varpkypert – oftest med blå varp og hvit veft.

Dorset:                         Sauerase, Finfibret ull 75-100mm. Flanell, tynne tweeder, trikåvarer.

Dupion:                        Opprinnelig et silkestoff vevet av silkegarn av ujevn tykkelse fremstilt av en

dobbelkokong. Nå brukt som betegnelse på toskaftstoff vevet av kunstfibrer med effektspunnet garn i innslaget (dupioneffekt).

Elasta:                          Teksturert (kruset) filamentnylon. Fremstilt etter metoden snodd-fiksert­tilbakesnodd, (false twist).

Elastanfibrer:                 (EL) Gruppenavn for elastiske syntetfibrer som Lycra.

Fargestoffer,                 Fargestoffer utvunnet fra planter, røtter og emner som forekommer i naturen. naturlige                Må farges under høy, jevn temperatur for å feste godt.

Fargestoffer                  Fargestoffer gjenskapt på kjemisk måte. Kompliserte kjemiske prosesser syntetiske                  og lang utvikling har skapt gode, holdbare og ofte billigere fargestoffer. Filament:                Benevnelse på endeløse kunstfibrer, f.eks. filamentnylon. Alle kunstfibrer

fremstilles i endeløs form og kan siden kuttes til stapelfibrer.

Flamme-                       Kjemisk behandling av tekstiler for å oppnå flammehemmende egenskaper. hemming                 Kan være integrert del av syntetisk polyesterfiber

Fleece:                         Strikket stoff med en luvtråd innlagt. Denne danner løkker, som så blir skåret opp og luven, polyamid, polyester eller akryl, blir børstet.

Frottér-stoff:                 Vevnad med dobbelt varp, hvorav den ene danner løkker på en eller begge sider. Oftest i bomull men også bom./nylon eller viskose. Kan også strikkes. Et ekstra trådsystem danner da løkkene. Tette, korte løkker er sterkest i bruk.

Gabardin:                     Tett og ganske fintrådig vevnad av kjemmet garn og med bratte diagonalrender i vevemønsteret.

Gauge (geidsj):             Engelsk mål på tettheten av nålene på en strikkemaskin/tuftemaskin. Gauge er dermed også mål på tettheten av luvgarnet i tuftede tepper.

GORE-TEXâ:             commercial name and registered trademark of W.L. GORE & Associates

Mikroporøs teflonmembran, som gjør at porene er så små at vanndampmolekyler fra svette slipper ut, men vannmolekyler i regndråper (mye større) ikke slipper inn. Vindtett/vanntett.

GuT:                             Foreningen for miljøtestede tepper. Etikett som garanterer at teppet er fri for skadelige stoffer og avgir blant annet ikke skadelige emisjoner.

Hamp:                          Stilkfiber fra hampplanten, naturfiber.

Hampshire:                   Sauerase, finfibret ull, 50-80mm. Strikkegarn, flanell, trikåvarer.

«Heat-set»:                   Varmebehandling av et teksturert garn for å fiksere krusingen, slik at den blir permanent.

Impregnering:                Beskyttende behandling av stoffer – mot flekker, vind, vann med mer.

Innslag:                         (Veft) Garnet som ved hjelp av skyttel legges inn på tvers av renningstrådene og danner mønster og struktur i vevnaden.

Jacquardvevstol:           Et vevesystem som er basert på (hullkort) datastyring av innslagsgarnet i

veven. Ulike bindinger samt ubegrenset mønstringer er mulig i veven.

Jersey:                          En type trikåvare (oftest vefttrikot ), som torekommer i mange ulike materialer; ull, bomull, syntetfibrer.

Jute:                             Bastfiber, naturprodukt.

Khaki:                          Ganske kraftig bomullsvevnad i kypert binding.

Kalandrere:                  Stoffet rulles hardt mellom to valser, bla for å få en glatt og jevn overflate. Vanlig på bomull- og linvarer (chinz).

Kamelhår:                     Ullsort, hår fra kamel/dromedar.

Kamgarn:                     Garn hvor de korte fibrene er kjemmet bort, og hvor de lange fibrene er parallellisert. Glatt og sterkt garn av høy kvalitet. Til dresser/drakter ol.

Kapok:                         Plantehår fra kapokfrukten. Tekstilfiber, brukes til fyll og stoppmateriale.

Kardegarn:                   Garn som er spunnet rett etter karding. Korte fibrer står ut fra garnet og gjør det voluminøst og «ullent». Til grovere stoffer som f.eks. tweed.

Kasjmir:                       Ullsort fra kasjmirgeit, naturfiber.

Kokos:                         Fibrer fra kokosskallet, naturfiber.

Kunstfibrer:                  Kunstig fremstilte tekstilfibrer (fra en flytende masse).

Kupro:                         Regeneratfiber av cellulose tilsatt kopperholdige emner.

Kypert:                        En av hovedbindingene ved veving. Gir diagonaleffekt. Kan være både

likesidig og ulikesidig (likesidig kypert, varpkypert, veftkypert).

Lama:                          Ullsort fra lamaen, naturfiber

Latex:                          Naturgummi fra gummiplanten. Brukes som stoppmaterial, som oftest blandet med polyuretan.

Lin:                              Stilkfiber, naturfiber ,

Lincoln:                        Sauerase, grovfibret. Møbelstoff, tepper, matter.

Lurex:                          Metallisert polyesterfiber som gir metalleffekt.

Lyocell:                        Regeneratfiber, forbedret cellulosefiber, silkeaktig glans, bedre krøllmotstand

Manchester:                 Bomullsvevnad med langsgående fløyelsrender som dannes ved at et øvre lag (kord):                  av innslagstrådene skjæres opp.

Martindale:                   (Internasjonal slitasjetest) Prøven slites mot et standard tekstil med fram og tilbakebevegelser. Belastning 12 kgN/m2. Antall slitasjebevegelser avleses ved to trådbrudd.

Manilla:                        Manillahamp, fra bladskjedene fra bananpalmer

Melton:                        Kraftig valket ullvare med filtet struktur

Merino:                        Sauerase, Finfibrig saueull, opprinnelig bare fra merinosauen. l dag ofte generell betegnelse for fine (tynne) ullfibre Fiberlengde: 50-125mm

Meraklon*:                  Polypropylen (syntet) sportsundertøy mm.

Mercerisering:              Styrking og blankgjøring av en bomullsvare Under strekking behandles stoffet med natronlut – en etterbehandling som tilfører bomullstoffet ønskede egenskaper.

Mikrofibrer:                 Fibrer som er finere (tynnere) enn 1 dtex. Vanlig fibertykkelse til spinning er 2-3 dtex. Mikrofibre fremstilles ned til ca. 0,2 dtex.

Millitron:                      Datastyrt trykkmetode for farge/mønstertrykking av tepper.

Micromesh:                  Sterk, strikket konstruksjon hvor maskene bare rakner oppover. Brukes ofte i

tåforsterkning og buksedelen på strømpebukser.

Mollskin:                      Kraftig, tett bomullsvevnad i veftsateng. Oftest med rubbet overflate og kan da kalles velvetin.

Modal:                         (CMD) Regeneratfiber, forbedret viskose. Bedre vaskeegenskaper.

Modakryl:                    Syntetfiber (akryl) med en viss flammehemmende egenskap.

Mohair:                        Ull fra angorageit. Lange, lett bølgete glansfulle fibre. Sterkere enn vanlig ull, og dyrere. Brukes bl a i finere møbel-velurstoffer (i luven).

Monofilament:               Fiber som består av et eneste filament (fibrill), 11 dtex eller grovere (for eksempel gummifiber)

Moulinégarn:                 Tvunnet garn av ulikefargede enkeltgarn. Også navn på løssnodd og mangetrådig, mercerisert bomullsgarn for brodering.

Multifilament:                En fiber som er bygget opp av flere endeløse filamenter fibriller (som Lycra).

Mullbærsilke:                Annet uttrykk for såkalt dyrket silke i motsetning til det betydelig grovere «villsilke» eller «tussahsilke».

Musselin:                      Lett toskaftsvevnad i ulike materialer, som f.eks. bomullsmusselin, ullmusselin, akrylmusselin.

Neopren:                      Syntetgummi – brukes litt i badedrakter, slacks, jakker (motestoff).

Panama:                       Toskaftsliknende binding hvor trådene i varp og veft følges ad to og to. Alltid likesidig.

Pepita:                          Småmønstret vevnad i likesidig kypert. Mønstringen, nesten som smårutet, fremkommer ved avvekslende fire mørke og fire lyse tråder i både varp og veft.

Piké:                             Dobbeltvevet bomullstoff, hvor renningstrådene i underveven står frem på retten som relieffmønster .

Pilling:                           Nuppedannelse på et tekstil. Både stygt og slitasjemessig dårlig for tekstiler. Pillingtest måler tekstilets motstand mot pilling (nupping).

Pol-                              = mange. Forstavelse for de fleste syntetiske fibrene. Kommer av «polymerisasjon», under tilvirkning av fiberen; formering av molekyler og sammenslutning til endeløse molekylkjeder.

Polymer:                       Pol=mange, meros=del. Betegnelse for store molekyler.

Polyamid:                      (PA) Syntetfiber (nylon), den sterkeste.

Polyester:                      (PES) Syntetfiber, den spenstigste.

Polypropylen:                (PP) Syntetfiber type polyolefin, den letteste, lavest smeltepunkt.

PVC: Poly-                   Meget brukt plasttype, bl.a. til gulvbelegg og kunstlær til møbler.

vinylklorid:                    Tilsatt mykner for konsistensens skyld. Kan være allergifremkallende.

Polyuretan:                   Skumplast som brukes som stoppmateriale i møbler, madrasser og lignende. Bestanddel i kunstlær og i elastanfiberen (Lycra*)(syntetisk elastisk f).

Poplin:                          Tett vevnad i toskaft med ca. dobbelt så høy trådtetthet i varp som i veft, noe som gir varen en finribbet tverripseffekt.

PVA:                            Polyvinylalkohol; mange bruksområder, bl.a. fremstilling av tekstilfibrer.

Quilt:                            Vatterte stoffer hvor fôr, vatt og ytterstoff syes sammen med f.eks. et quiltet stoff, rutemønster (maskin) eller for hånd.

Ramie:                          Bastfibrer fra stengelen til ramieplanten. Likner lin. Blandes ofte med bomull.

Rayon:                          Tidligere navn på kunstfibrer av cellulose. Kalles nå viskose.

Regeneratfiber:             Kunstfiber fremstilt på basis av et naturprodukt (cellulose) ved gjenvinning av en molekylkjede som eksisterer i trecellulosen.

Renning:                        (Varp) Langsgående trådsystem på en vevstol.

Romney:                       Sauerase, noe grovfibret, grovere tekstiler og filt.

Rundstrikke-                 Strikkemaskin som fremstiller trikortasje i «slange/rørform».

maskin

Rutrix*:                        Varemerke for en mekanisk antikrympmetode. Gjelder kun vefttrikå i bomull.

Sanforisert*:                 Varemerke for en mekanisk antikrympmetode for bomullsvevnader. Garanterer høyst 1% krymp ved angitt vaskemetode.

Sateng:                         Binding der det ene trådsystemet, oftest varpen, dominerer på vevens rettside, bindingsteknisk eller ved større trådtetthet. Satengbinding gir vevnaden en jevn, ofte glansfull overflate. Alltid ulikesidig.

Scotchgard*:                Varemerke på en flekk, smuss og vannavvisende impregnering. De fleste stofftyper kan behandles, vanlig på botekstiler, møbelstoffer, ytterbekledning mm.

Sea Island:                    Langfibret bomull av meget høy kvalitet av fra USA. Kostbar.

Seersucker:                  Kreppet bomullsvare i toskaftbinding med langsgående bølgerender som fremkommer ved at visse varptråder gruppevis blir krympet mer enn de øvrige Kalles også «Lille Martine» el. «bekk & bølge».

Serge:                           Samme som (lett) cheviot, dvs. en kamgarnsvare i likesidig kypert.

Shantung:                      Navn på ganske grove, mer eller mindre ujevne natursilkestoffer (råsilke) i toskaftbinding.

Shetland:                      Allmenn benevning på saueull av typen fin crossbred.

Silikon-                        En vannavstøtende behandling av fibrer eller stoff. Også en glattgjørende behandling:                  behandling av fyllfibrer til dyner og puter.

Singeljersey:                 Glattstrikket vefttrikå.

Sisal:                            Bladfiber fra sisalplanten, en agave, naturfiber.

Spinlon:                        Syntetfiber, teksturert filamentgarn.

Spinnfarging:                 Uttrykk for fargede syntetfibrer som er blitt farget som flytende masse, spinnløsningen, før fiberen dannes.

Stapelfibrer:                  Korte fibrer, natur- og kunstfibrer. Alle naturfibrer er i stapelform, kortere el lengre. Kunstfibrer fremstilles som endeløse og brukes slik, eller kuttes til stapelfibrer.

Stykkfarging:                Farging av et stoff/teppe, som er vevet i «råhvitt» garn, i et fargebad Superwash*:                      Antifiltbehandling av ull, hvor fibrene har tatt en ultratynn hinne som

(ull Maskinvaskbar)      hindrer at ullfibrene tover seg. Skal maskinvaskes som etiketten viser

Tactel*:                        Polyamid, spesial DuPont nylon finfibrer/mikrofibre.

Teksturert garn:            En mekanisk krusing og varmefiksering av syntetfibrer i filamentform. Gir garnet volum, tekstilt grep og en viss elastisitet (Helanca, Spinlon mfl.).

Tencell*:                       Lyocellfiber (regeneratfiber, cellulose).

Teflon*:                        Tekstilimpregnering mot vann, olje og fett. (Antiflekkbehandling) på basis av fluorfiber (PTFE) syntetisk. Har meget høy varme- og kjemikaliemotstand. Brukes kun til tekniske tekstiler.

Thermastat*:                 Polyesterfiber fra DuPont. Hul fiber som varmer ved hjelp av lyspåvirkning.

Toskaft.                        Den eldste binding vi kjenner, med en tråd under og en over i hver

(vevemetode)               retning på bindingen. Alltid likesidig.

Triacetat:                      (CTA) Regeneratfiber, videreutvikling av acetat. Likner mer på syntetfibrer.

Tuftede tepper:             Rask og rasjonell fremstillingsmetode for heldeknings- og avpassede tepper Luvgarnet «syes» ved hjelp av nåler ned i en bunnvev.

Tussahsilke:                  Grov, ujevn natursilke (villsilke).

Tvinngarn:                     To- eller flere garn som tvinnes sammen. Et tvinngarn er sterkere og spenstigere enn et enkeltgarn.

Tweed:                         Vanlig navn på ganske grove ullvevnader, gjerne kypert binding og ofte i flerfarget garn.

Twill:                            Navn på bomullsvevnader i kypert binding.

Vadmel:                        Tykk, kraftig valket ullvevnad.

Varp:                           (renning) langsgående trådsystem i en vevstol

Veft:                            (innslag) garnet som ved hjelp av skyttelen legges inn på tvers av renningstrådene og som danner mønster og struktur i vevnaden.

Velour:                         Stoff med kort og tett luv. Det dannes løkker på stoffets rettside, som så skjæres i ønsket høyde. Kan være bomull, nylon, polyester o.a. Velour-teppe; teppe med skåret, jevnt høy luv (oppskårne løkker), også kalt saxony eller lang-floss etter høyden på luven. Ull eller syntetfibrer.

Velvetin:                       Rubbet bomullsvevnad med mockaliknende overflate.

Vinylal:                         Gruppenavn på polyvinylalkoholfiber.

Viskose:                       (CV) Regeneratfiber fra cellulose, fremstilt etter viskosemetoden.

Viyella:                         Varemerke på engelsk ull/bomullsflanell i kypertbinding. Varen er lett rubbet og består av 55% ull og 45% bomull

Vliseline:                      Fiberduk, såkalt non-woven; dvs. ikke vevet eller strikket men

sammenpressede fibrer

WINDSTOPPERâ: commercial name and registered trademark of W.L. GORE & Associates

Trelagskonsept, hvorav det midterste er et vindtett, pustende membran,

(mikrofibrer).

Woolmark*:                 Reg symbol for Ren, Ny Ull, dvs. 100% ny, ikke tidligere brukt ull.

Woolblend-                 Reg. symbol for en vare som består av minst 60% Ren, Ny Ull.

mark*:                         (begge eiet av The Woolmark Company).

Wools of New:            Reg. varemerke for garantert 100% ren ny ull fra New Zealand (tepper). Zealand

Woolen:                       Engelsk benevnelse for kardegarn.

Worsted:                      Engelsk benevnelse for kamgarn

Wilton:                         Produksjonsmetode for fremstilling av et vevet teppe med skåret luv eller

løkkeluv.